Serie A 2025/26 – Nye trenere, glødende tittelstrid og sultne nykommere

Serie A 2025/26 banker på døren med nye fjes på trenerbenkene og gamle rivaler som pusser troféhyllen. Napoli går inn som regjerende mester med Antonio Conte som garantist for struktur og intensitet. Inter overlates til Cristian Chivu som vil modernisere uten å miste tyngden i boksen. 

Milan samler seg bak Massimiliano Allegri og jakter kontroll, mens Juventus under Igor Tudor søker tempo, press og mer direkte spill. I Roma får Gian Piero Gasperini nøkler til hovedstaden, og Stefano Pioli leder et ambisiøst Fiorentina.

Tre nykommere blåser frisk luft inn i kartet. Pisa er tilbake i eliten etter 34 år og kommer med byens sult og en kompakt stil. Sassuolo reiser seg raskt etter nedrykket og kan overraske med tekniske løsninger i mellomrommet. Cremonese returnerer med solid organisering og en publikumseffekt som kan gi poeng på Zini. Legg til profiler som Kevin De Bruyne i Napoli og Jonathan David i Juventus, så har vi et mesterskap som virkelig gløder på norske oddssider.

Nye trenere

Serie A 2025/26 åpner med en uvanlig stor trenerkarusell. Tradisjonsklubber har byttet retning, nyopprykkede lag satser på idéfaste prosjekttrenere, og flere profiler skifter by. Her er hva de nye hovedtrenerne kan bety – taktisk, sportslig og for utviklingen av spillerstallen.

Stefano Pioli (Fiorentina)

Pioli vender tilbake til Firenze for å gjenreise en tydelig identitet etter en ujevn periode. Forvent et fleksibelt 4-2-3-1/4-3-3 med tydelig første- og andrefase i oppbyggingen og bredde fra backene. Piolis styrke er relasjonsbygging og å gi unge spillere klare roller, noe som kan løfte rytmen i mellomrommet og effektivisere vingens gjennombrudd.

Nøkkelen blir å få balanse mellom kontroll og vertikalitet, spesielt mot lavt blokkerte lag på hjemmebane. Lykkes han med presshøyden og restforsvaret, ligger Fiorentina an til å kjempe om Europa-plass, med mer struktur enn de har vist de siste sesongene.

Cristian Chivu (Inter)

Chivu får en stor jobb som etterfølger i et lag vant til titteltempo. Fra akademiet tar han med seg tydelige prinsipper: pasningsorientert progresjon, aggressive gjenvinninger og individuell utvikling i backrekka.

Formasjonsmessig kan 3-5-2 bestå, men med mer dynamikk i indreløperrommet og friere tolkning for vingbackene. Chivus Inter kan bli mer modige i førstepresset og skape flere høye brudd, men må samtidig bevare stabiliteten mot etablerte angrep. Hans største utfordring blir belastningsstyring og å finne riktig partnerskap ved siden av Lautaro. Leverer han en jevn poengkurve fra start, er Scudetto-kampen innen rekkevidde.

Carlos Cuesta (Parma)

Den unge spanjolen er hentet for å gi Parma en moderne, analytisk ramme. Cuesta er kjent for detaljfokus i treningshverdagen, micro-coaching og en tydelig plan for utvikling av enkeltspillere. Forvent en proaktiv 4-3-3/4-2-3-1 med høyt kollektivt press, korte avstander og framdrift via å vende spill raskt gjennom sekseren. 

Parma kan bli mer modige i første fase, med keeper som aktiv deltaker og backer som inverterer. Samtidig må Cuesta sikre at laget ikke blir for åpne i restforsvar. Med klare roller for kant og indreløper kan Parma ta et steg fra overlevelsesmodus til etablert midtsjikt.

Massimiliano Allegri (AC Milan)

Allegri returnerer til San Siro med sitt velkjente pragmatiske kompass. Forvent en strukturert 4-3-3 som kan bli 4-4-2 uten ball, med fokus på kampstyring, resultatorientert risiko og dødballkraft. Han vil trolig stramme inn kontringsvernet, gi ankeret en tydelig posisjon og bygge hierarki i stopperleddet.

 Offensivt handler det om effektiv sone 14-bruk og bevegelige roller for spiss og høyrekant. Allegri prioriterer poengflyt og robusthet over blendende sjanseskapning, men kan frigjøre kvaliteten hos nøkkelspillere ved å forenkle oppgaver. Lykkes han med balansen mellom kontroll og punch, er Milan tilbake i tittelprat.

Gian Piero Gasperini (Roma)

Gasperini bringer sin mannsorienterte 3-4-2-1 til hovedstaden. Intensitet, høyt press og overlappende stopperløp blir kjennetegn, sammen med tydelig romdeling for tierduoen. Roma kan få en brattere læringskurve defensivt, individuell duellstyrke og etterpress må sitte. Men potensialet for sjanseskapning er stort når laget vinner ballen høyt. 

Wingbackene blir kritiske for bredden, mens spissen må takle mye romarbeid. Gasperini vil insistere på treningsintensitet og automatismer; lykkes implementeringen, kan Roma bli en av ligaens mest ubehagelige motstandere, særlig på Olimpico, og presse seg inn i toppen.

Ivan Jurić (Atalanta)

Jurić arver en klubb vant til høyoktan-fotball, og hans 3-4-2-1 med mannsorientert pressing passer profilen. Forvent aggressivitet i midtbanens første duell, stoppere som kliver ut i rygg og direkte, vertikal progresjon etter brudd.

 Jurić vil skjerpe gjenvinningsspillet og gjøre Atalanta enda mer nådeløse i mellomrommet. Samtidig må han kalibrere risikobildet for å unngå bakrom i transisjon mot kontringssterke lag. Med riktig rullering og tydelig rollebruk for tierne kan Atalanta holde europeisk nivå i poengtempo og være en dark horse i medaljekampen.

Maurizio Sarri (Lazio)

Sarri er tilbake med sin posisjonelle 4-3-3, der sirkulasjon, vinkler og timing står i sentrum. Lazio vil søke triangler langs venstresiden, rotere smart mellom åtterne og utnytte overlappinger for å frigjøre avsluttere i halvrom. Nøkkelen blir første fase: lokke press, vende hurtig og tre gjennom mot spissens bevegelser. 

Sarri-ball krever presis samhandling og tålmodighet, men når mønstrene sitter, produserer Lazio sjanser uten å miste strukturen bak ballen. Stabilitet mot lav blokk og effektivitet på første sjanse avgjør om de blander seg inn i topp 4.

Fabio Pisacane (Cagliari)

Klubblegenden Pisacane tar over med ambisjon om å kombinere sardinernes kampånd med tydeligere spillmodell. Forvent 4-3-2-1/4-4-2 med fokus på kompakt blokk, aggressiv sideforskyvning og direkte overgangsspill. Cagliari må maksimere dødballer, vinne andreballer og få mer klinisk sluttprodukt fra kant og spiss. 

Pisacane kjenner garderoben og kan skape buy-in, men må samtidig modernisere første fase for å unngå å bli låst lavt. Lykkes han med bedre utnyttelse av ballvinninger og mer presisjon i innleggsspillet, har Cagliari gode sjanser til en tryggere sesong.

Marco Baroni (Torino)

Baroni kommer inn for å stramme opp Torino med en ryddig 4-2-3-1 som kan veksle til 4-4-2 i forsvar. Han prioriterer posisjonell disiplin, høyt gjenvinningsfokus i ytre korridor og hurtige retninger mot spiss. Nøkkelen blir å løfte effektiviteten i siste tredel, der Torino ofte har skapt for lite per angrep. 

Baroni vil også rendyrke roller: en ballvinnende sekser ved siden av en pasningssterk åtter, samt backer som balanserer risiko. Får han satt et hardtarbeidende kollektiv og mer trøkk på første kontakt i boks, kan Torino sikte mot øvre midt.

Eusebio Di Francesco (Lecce)

Di Francesco bringer en offensiv 4-3-3 med vekt på bredde, intensitet og framdrift. Lecce skal tørre mer på ball, men uten å miste strukturen. Han vil dyrke kantenes en-mot-en, bygge triangler på siden og gi åtterne lisens til å angripe mellomrom. 

Utfordringen blir å holde laget kompakt nok mot kontringer og å omsette trykk til kvalitetsavslutninger. En mer planlagt første fase med keeper som ekstra pasningspunkt, og inverterte backer ved behov. Dette kan løfte kontrollen. Med klar progresjon i presshøyde og sjanseskaping kan Lecce sikre tidlig trygghet.

Alberto Gilardino (Pisa)

Gilardino tar med seg energisk, forward-vennlig 4-3-3 inn i Pisa etter suksess med å bygge kollektive mønstre og utvikle spisser. Forvent direkte spill mot kant, tidlige innlegg og løp i boks fra indreløper. Han vil kombinere aggressivt høyt press med en robust midtblokk når kampen krever det.

 Overlevelse handler om effektivitet og få mye ut av lite. Dødballer og disiplinert restforsvar blir avgjørende. Klarer Gilardino å skape en tydelig identitet og en kultur for løpskraft, kan Pisa ta poeng hjemme på Arena Garibaldi og gi seg selv luft i nedrykksstriden.

Davide Nicola (Cremonese)

Nicola er ekspert på å stabilisere og skape tro, ofte gjennom en kompakt 3-5-2 med klare kontringsbaner. For Cremonese betyr det tydelig defensiv struktur, lavere risiko i oppbyggingen og fokus på gjenvinning i mellomrom. Han prioriterer løpsvillige kanter/wingbacker og en spissduo som kan holde på ballen og true bakrom. 

Nicola vil også maksimere dødballer, både offensivt og defensivt. Utfordringen er å produsere nok fra etablert angrep; derfor blir presisjon i første og andre pasning etter brudd nøkkelen. Med små seire og tett forsvar kan de sikre plassen.